Grøtterød gård
GRØTERØD – GRØTTERØD
Det har i gammel tid vært to gårder i Tanum, som har hett Grøterød. Den ene har gått inn under Nedre Nalum. Den andre lå ved Ulvsbak. Her blir bare fortalt om Grøterød ved Ulvsbak.
Navnet. På gammelnorsk Grjótrud som betyr stein-rydning. Det skrives i 1398 i Griotrudi, 1664 Grøtterød, 1723 Grøtterøe.
Eiere. Tanum prestebord eier 1/2 markebol 1398, vistnok hele. Prestebordet var eier helt til 1844, da ble Grøterød sølgt til brukeren.
Brukere. I 1620-årene holdt presten bare husmann her; det hette at han brukte Grøterød “under prestegården”. Men etter 1638 er brukerne skattebønder, sa de må ha feste.
Fra 1638 til omkring 1660 Tolleiv. Fra omkring 1664 Hans Olssøn, da 35 år. Fra omkring 1700-20 Haakon Hanssøn; døde 1720, 53 år. Enken Barbro beholdt bruket til 1730. Etterpå Anders Rasmussøn. Og i 1740-årene Mads Steffenssøn av Steffens-ætten. Han flyttet 1748 til Ommundrød. Senere har presten Broager (Larvik, Tjølling) en lang år-rekke feste på Grøterød. Han lot husmann Jakob Larssøn drive jordveien. 1780 har Broagers enke bygselen.
Fra omkring 1785 er en bonde, Lars Hanssøn, bruker. Han er gift med Kirsti Knutsdatter og kom hit fra Søndre-Hjelten. Lars døde her som oppholdsmann 1821, 74 år. En sønn, Lars Larssøn, ble 1814 gift til Tveitane. Det var en sønn Hans, datteren Birte og tvillingdøtrene Anne og Kirsten.
En sønn Knut Larssøn hadde feste på gården fra 1809. Han ble selveier 1844. Prisen var 450 spd. og en byggavgift. Knut døde samme år kjøpet foregikk. Sønnen Lars Knutssøn overtok gården. Han pverlot 1849 Sofiehagan til broren Even for 100 spd.
Grøterød er blitt berømt ved en historie som er uendelig meget eldre enn gården selv. Her, og i nærheten, ser en Vestfold-raet bedre enn noe annet sted. Geologer fra hele verden kommer hit for å gjøre studier.
Da overbefolkningen gjorde det vanskelig for folk å livberge seg i middelalderen, ble Grøterød som nettopp betyr steinrydningen, til gård. Etter Svartedauen var det likevel jord nok til de overlevende, og Grøterød lå en tid øde.
Naturlandskapet lå uforandret til perioden etter Annen Verdenskrig, men er nå (1979) under rask forvandling til villastrøk.
Lorens Berg
Fra “Brunlanes. En bygdebok”. Bind 2
Ny utgave 1979
ISBN 82-990592-1-6 B.II